QUIDDITCH
Quiddit er trollmannsverdens fremste flyvende sport basert på sopelaster, spilt av to lag med sju spillere som bruker fire forskjellige baller. Spillet ble først registrert på 1100-tallet ved Queerditch Marsh, og utviklet seg gjennom århundrer fra uformelle myrkonkurranser til et internasjonalt regulert sportsspektakel. Utover sin dype historiske bakgrunn i Harry Potter-universet, har quidwit hatt ikoniske opptredener i bøker, spillefilmer og dedikerte moderne videospill som Harry Potter: Quidditch Champions.
Cronologia
Biografi
Quidwit er den mest populære sporten i trollmannsverdenen, spilt høyt over bakken på flyvende sopelaster. Hver kamp har to lag med sju spillere: tre jagaere, to slaravere, én vokter og én sökear.
Lagene konkurrerer med fire baller: en rumpel som jagaerne bruker til å score mål verdt 10 poeng gjennom tre ringformede stenger, to autonome blodtorne som slaraverne sender i retning av motstandere for å slå dem av sopelastene, og en gylne snert som gir 150 poeng og avslutter kampen når den blir fanget av en sökear.
Sporten styres internasjonalt av trollmennenes internasjonale konføderasjons quidwitkomité (ICWQC) og reguleres i Storbritannia av departementet for magisk idrett og spill. Konkurranser strekker seg fra Galtvorts husquidwitcup til globale internasjonale arrangementer som den 422. quidwit-verdenscupen. Gjennom hele Harry Potter-hovedfortellingen spiller quidwit en fremtredende historierolle. Harry Potter blir Gryffindors yngste husseeker på et århundre, med sentrale historiske begivenheter – inkludert enkle blodhundeangrep, dementor-invasjoner under kamper og sopelastoppgraderinger som Lynkilen – som utspiller seg direkte på quidwitbanen.
Historie
Quidwits dokumenterte historie startet rundt 1050 ved Queerditch Marsh, der en heks ved navn Gertie Keddle dokumenterte de tidligste forløperkampene i dagboken sin.
De første kampene involverte flyvende trollmenn som kastet en lærball gjennom trær i myren, akkompagnert av forbannede flyvende steiner designet for å velte flyverne – de tidlige forløperne til rumpelen, målringene og blodhunden.
Innen 1150 avslørte et brev fra trollmannen Goodwin Kneen til fetteren Olaf at sporten hadde tatt i bruk navnet 'Kwidditch', med posisjoner som 'Fangere' (jagaere) og utstyr som 'Blodere' (blodhunder) som brukte tre tønner montert på stylter som mål. Quidwit innlemmet elementer fra flere arkaiske europeiske sopelastspill. Tysklands Stichstock bidro til vokterrollen gjennom at en vokter forsvarer en oppblåst drageblære. Irlands Aingingein innebar å bære en ball gjennom brennende tønner i luften. Skottlands voldelige og nå ulovlige spill Creaothceann – der spillere fanget flyvende steinblokker i hodefestede kjele – inspirerte slaraverrollen. Andre påvirkninger inkluderer Shuntbumps (sopelastjakt) og Swivenhodge (å kaste en oppblåst griseblære over en hekk).
I PEZZI DI QUIDDITCH
Krefter og evner
* **Rumpel**: Den primære røde lærballen som brukes av jagaere til å score mål verdt 10 poeng. * **Blodhunder**: To tunga jernballer som er forbannet til å fly rundt autonomt og slå spillere av sopelastene sine. * **Gylden snert**: En valnøttstor gylden sfer med sølvvinger oppfunnet av Bowman Wright. Den flyr raskt, etterligner den gylne snertens flyvemønster, holder seg innenfor banens grenser og gir 150 poeng ved fangst. * **Jagaere**: Tre spillere som sender rumpelen mellom seg og prøver å kaste den gjennom motstandernes målringer.
* **Vokter**: Én spiller som har til oppgave å forsvare lagets tre målringer. * **Slaravere**: To spillere utstyrt med tunge tre-balltrær for å slå blodhunder vekk fra lagkamerater eller mot motstandere. * **Seeker**: Én spiller hvis eneste rolle er å spore og fange den gylne snerten. * **Flyvende sopelaster**: Høyhastighets magiske transportmidler som brukes av spillere (f.eks. Nimbus 2000, Lynkilen). * **Quidwitbane**: En ovalformet bane som måler 500 fot i lengde og 180 fot i bredde, med en to fot bred sentralsirkel og tre opphøyde målringer i hver ende. * **Hemmelighold og anti-gompe-formler**: Skjuleromagi og lovpålagte regler som krever at baner må bygges langt unna gompehjem.
Opptredener
* **Harry Potter og de vises stein (1997-bok / 2001-film / 2001-videospill)**: Introduserer quidwitregler, Madam Hooch, Oliver Wood og Harry Potter som blir med i Gryffindor som seeker. * **Harry Potter og Mysteriekammeret (1998-bok / 2002-film / 2002-videospill)**: Inneholder Gryffindor mot Slytherin og en løpsk, forhekset blodhund som angriper Harry. * **Harry Potter og fangen fra Azkaban (1999-bok / 2004-film / 2004-videospill)**: Fremhever regnvåte kamper, dementorangrep, ødeleggelsen av Harrys Nimbus 2000, Lynkilen-sopelasten og Gryffindor som vinner quidwitcupen. * **Harry Potter og ildbegeret (2000-bok / 2005-film)**: Inneholder den 422. quidwit-verdenscupfinalen (Irland mot Bulgaria) med den bulgarske seekeren Viktor Krum i hovedrollen. * **Quidwit gjennom tidene (2001-bok)**: Lærebok skrevet av J. K. Rowling under pseudonymet Kennilworthy Whisp som detaljerer sportens historiske utvikling. * **Harry Potter og Føniksordenen (2003-bok)**: Omfatter Umbridges forbud mot Harry, Fred og George, noe som fører til at Gulla Weasley tar over som seeker og Ronny Weasley blir vokter. * **Harry Potter: Quidditch World Cup (2003-videospill)**: EA Sports-videospillsimulator med Galtvort-lag og internasjonale landslag.
* **Harry Potter og Halvblodsprinsen (2005-bok / 2009-film / 2009-videospill)**: Følger Harry i rollen som Gryffindor-quidwitkaptein og avholdelse av åpne uttak. * **Harry Potter og dødstalismanene (2007-bok)**: Inneholder Harry som bruker sine seeker-reflekser under kamp- og overlevelsessituasjoner. * **Lego Harry Potter: År 1–4 (2010-videospill) & År 5–7 (2011-videospill)**: Komiske Lego-tilpasninger av klassiske quidwitkamper. * **Pottermore Quidditch World Cup Reports (2014-skriftlig innhold)**: J.K. Rowlings universomspennende dekning av verdenscupen i 2014, rapportert av Gulla Weasley. * **Harry Potter: Hogwarts Mystery (2018–2019-mobilspill)**: La til quidwit-sidemessige oppdrag over flere sesonger fra 2019 som dekker alle spillerposisjoner. * **Hogwarts Legacy (2023-videospill)**: Inneholder en utforskbar quidwitbane og sopelastflyvning, til tross for at rektor Svart har avlyst kamper i spillet. * **Harry Potter: Quidditch Champions (2024-videospill)**: Frittstående sportstittel utgitt på PC, PlayStation, Xbox og Nintendo Switch med solokarrieremoduser og online 6v6 PvP. * **HBOs Harry Potter-tv-serie (2025–2026-tv-serie)**: Live-action-adapsjon med filmatisering som starter i juli 2025 og har premiere 25. desember 2026, med Dominic McLaughlin som Harry Potter i nye quidwitsekvenser.
Relasjoner
* **Gertie Keddle (1000-tallsheks)**: Beboer i Queerditch Marsh hvis dagboknotater fra 1050 ga det første historiske dokumentet om tidlig quidwit. * **Goodwin Kneen (1100-tallstrollmann)**: Forfatter av et brev fra 1150 som beskriver tidlige 'Kwidditch'-kamper, spillerroller og tønnemål. * **Barberus Bragge (Trollmannsrådets sjef)**: Introduserte levende gylne snertfugler i en kamp i 1269 med en premie på 150 galleoner, noe som skapte seeker-presedens. * **Modesty Rabnott (1200-tallsheks)**: Reddet den første snerten i spillet med en tilkallingsformel, noe som førte til opprettelsen av Modesty Rabnott Snidget Reservation.
* **Elfrida Clagg (Trollmannsrådets sjef)**: Erklærte den gylne snerten som en fredet art på midten av 1300-tallet, og forbød bruken av den i spill. * **Bowman Wright (Metallforhekser)**: Metallforhekser fra Godric's Hollow som oppfant den gylne snerten som en magisk erstatning for den gylne snertfuglen. * **Zacharias Mumps (1300-tallstrollmann)**: Dokumenterte 1300-tallets banedimensjoner og retningslinjer for anti-gompe-hemmelighold. * **Madam Hooch (Flyinstruktør & dommer)**: Flyinstruktør ved Galtvort og offisiell dommer for huskamper på skolen. * **Viktor Krum (Stjernesøker)**: Berømt seeker for det bulgarske landslaget som deltok i quidwit-verdenscupen i 1994. * **ICWQC og departementet for magisk idrett og spill (Styrende organer)**: Internasjonale og nasjonale reguleringsorganer som styrer offisielle quidwitligaer og turneringer.
Utvikling
Gjennom nesten tusen år utviklet quidwit seg fra et uformelt myrspill til en svært strukturet global sport. De fysiske målene gikk fra trær i 1050 til tønner på stylter i 1150, variable kurver på 1600-tallet og til slutt standardiserte, faste ringer i 1883 etter ministerielle reguleringer som utløste utbredte opptøyer blant fansen. Spillets regler gjennomgikk avgjørende endringer i løpet av 1200- og 1300-tallet. Inkludering av levende gylne snertfugler i 1269 etablerte seeker-målet på 150 poeng.
Da overjakt truet arten med utryddelse, forbød rådsjef Elfrida Clagg bruken av dem, noe som fikk metallforhekseren Bowman Wright til å oppfinne den forheksede gylne snerten. Reglene for hemmelighold ble også utvidet i takt med sportens vekst; å spille quidwit innenfor en radius på 50 engelske mil fra gompebyer ble ulovlig i 1362, utvidet til 100 mil i 1368, og til slutt påbudt under de internasjonale reglene for trolldomshemmelighold fra 1692. Innen underholdning i den virkelige verden gikk quidwit fra skrevne boksider til CGI-filmatiseringer i 2000-tallets spillefilmer. Det utvidet seg til dedikerene interaktive videospill, og endte opp i 2024 med den konkurransedyktige tittelen Harry Potter: Quidditch Champions og live-action-tv-adapsjoner planlagt for Hbos 2026-serie.
Den lengste quidwit-kampen i registrert historie varte i seks måneder uten at noen fanget den gylne snerten.
