ELECTRO
Electro er en av Marvel Comics' mest ikoniske og langvarige superskurker, skapt av Stan Lee og Steve Ditko i The Amazing Spider-Man #9 (1964). Opprinnelig var han den elektriske montøren Maxwell Dillon, og ble senere etterfulgt av Francine Frye. Electro har evnen til å generere, lagre og manipulere enorme mengder bioelektrisk energi. Som et av de opprinnelige medlemmene av De skumle seks (Sinister Six), forblir han en av Spider-Mans og Daredevils mest nådeløse motstandere på tvers av tegneserier, animasjonsserier, videospill og spillefilmer.
Cronologia
Biografi
Maxwell "Max" Dillon var en helt vanlig elektriker som fikk ekstraordinære elektrokinetiske krefter under en ulykke i en kraftlinje. Dillon ble forvandlet til en levende kondensator og tok på seg skurkefigur-navnet Electro, drevet først og fremst av en intens grådighet etter penger, makt og respekt.
Han etablerte seg raskt som en fremtredende kriminell kraft i New York City, der han gjentatte ganger havnet i klammeri med både Spider-Man og Daredevil. Gjennom sin kriminelle karriere har Electro vært en sentral skikkelse i samarbeid mellom superskurker. Han var med på å starte Doctor Octopus' Sinister Six og organiserte Emissaries of Evil spesifikt for å kjempe mot Daredevil.
Hans ødeleggende handlinger utløste det beryktede fengselsopprøret på oppbevaringsanlegget The Raft, en hendelse som utilsiktet tvang frem dannelsen av The New Avengers. De siste årene har Electro-identiteten utvidet seg utover Dillon. Superskurk-fanatikeren Francine Frye drepte ved et uhell Dillon ved å absorbere hans bioelektrisitet, og ble dermed Electro II. Etter at Dillon ble gjenopplivet av Doctor Octopus, eksisterer nå begge Electro-ene i Marvel-universet. De har gått fra å være bitre rivaler som konkurrerte om hvem som kunne ta knekken på Spider-Man, til å bli kriminelle partnere.
Bakgrunn
Max Dillon ble født i Endicott i New York, og vokste opp i et ustabilt hjem. Faren forlot familien i Max' barndom, noe som gjorde moren Anita overbeskyttende.
Da Max gikk ut av videregående og uttrykte et ønske om å studere elektroteknikk på universitetet, løy moren om at han hadde blitt avvist, og presset ham i stedet til å ta en fast jobb som montør for det lokale elektrisitetsselskapet.
Etter at moren gikk bort og kona Norma forlot ham til fordel for en ingeniør med høyere inntekt, ble Dillon bitter og besatt av finansiell suksess. Livet hans forandret seg for alvor da han var 24 år gammel og forsøkte å redde en kollega som satt fast på en strømstolpe under et tordenvær. Et lyn traff Dillon mens han var i kontakt med strømførende høyspentledninger koblet til en kabeltrommel. Det unike magnetfeltet fra den skadde trommelen utløste en kroppsdekkende mutagen endring i nervesystemet hans, og forvandlet kroppen hans til en levende elektrisk kondensator drevet av rytmiske muskelkontraksjoner.
I PEZZI DI ELECTRO
Utvikling
Electros figurutvikling har gått betraktelig fra å være en klassisk gatenivåtyv på 1960-tallet til å bli en ustabil, apokalyptisk energikraft. Da Max Dillon debuterte i 1964 med sin ikoniske stjerneformede ansiktsmaske og grønn-gule drakt, var han opprinnelig begrenset av energiustabilitet. Han trengte stjålet Stark-teknologi eller oppgraderinger fra The Rose for å opprettholde kreftene sine. Etter hvert som han eldes i tegneseriene, muterte energien hans, noe som gjorde utladningene uforutsigbare og tvang ham til å søke hjelp hos Mad Thinker før han mistet kontrollen under "The Gauntlet"-bua.
Et stort strukturelt skifte fant sted i 2016 under *Dead No More: The Clone Conspiracy*, da superskurk-entusiasten Francine Frye drepte Dillon ved å absorbere kreftene hans, og overtok Electro-rollen som en moderne, kvinnelig motpart. Da Dillon ble gjenopplivet, introduserte Marvel en dynamikk med to Electro-er der både Dillon og Frye opererer samtidig – de har utviklet seg fra dødelige konkurrenter til koordinerte partnere. Electros visuelle uttrykk har også gjennomgått markante endringer på skjermen. Mens tidlige animasjonsserier beholdt hans klassiske tegneseriedrakt, har 2000-tallets adapsjoner – som *Ultimate Spider-Man*, *The Spectacular Spider-Man* og Jamie Foxxs live-action-tolkning i *The Amazing Spider-Man 2* – nytolket ham som en blå, glødende energiskapning. Hans MCU-opptreden i *Spider-Man: No Way Home* syntetiserte disse stilene ved å bringe tilbake menneskeformen hans samtidig som han genererte gule elektriske gnister som visuelt etterligner stjernemasken hans, noe som ledet frem til hans 1930-tallstilpasning i *Spider-Noir*.
Samleobjekter
Electro har en spesiell plass innen samling av Marvel-actionfigurer og statuetter, og er representert gjennom både klassiske tegneserieutgaver og moderne live-action-adapsjoner.
Figurene fokuserer som regel på hans signaturdrakt i grønt og gult fra 1964 med det ikoniske stjerneformede hodeplagget, i tillegg til gjennomskinnelige blå varianter inspirert av hans animerte og helhetlige filmopptredener. I tillegg til fysiske actionfigurer og LEGO-minifigurer fra *Lego Marvel Super Heroes*-universet, er Electro tungt representert i digitale samleobjekter som *Marvel Snap*-samlekort, noe som gjør ham til en fast inventar på tvers av fysiske leketøyslinjer og digitale samlemedier.
Electros strømsabotasje under fengselsopprøret på Raft i 2005 førte utilsiktet til at The New Avengers ble samlet.
