Batman '66-tegneserieversjonen av Jokeren er en levende videreføring av arven fra TV-serien fra 1966, hovedsakelig omtalt i den digital-første tegneserien som ble lansert i 2013. Denne inkarnasjonen fanger den lunefulle og campy naturen til Cesar Romeros ikoniske tolkning, og blander «Silver Age»-absurditet med nye eventyr på tvers av DC-multiverset.
Scenen
I Batman '66-tegneserien blir Jokeren ofte fremstilt som en som orkestrerer teatralske og intrikate forbrytelser for å gjøre narr av Dynamic Duo. Et definerende øyeblikk inntreffer i utgave nr. 3 (2013), hvor Jokeren gjør narr av Batman ved å stjele en versjon av den kappekledde korsridderens maske og kle seg ut som 'Joker-Batman'. En annen minneverdig sekvens finnes i utgave nr. 11, 'The Joker’s Big Show', hvor han og Catwoman bruker en hjernebølge-regulator under et talent-show i fengselet. Målet deres er ikke flukt, men heller å infisere hele Gotham City med en bølge av ukontrollerbar mani, noe som perfekt oppsummerer denne versjonens preferanse for storslåtte, ikke-dødelige psykologiske pek.
Betydning
Denne opptredenen er viktig fordi den bygget bro mellom den nostalgiske TV-æraen fra 1960-tallet og moderne tegneseriefortellinger, noe som tillot 'Clown Prince of Crime' å delta i scenarier som den opprinnelige seriens budsjett aldri kunne ha støttet. Ved å opprettholde karakterens personlighet som en skøyer fremfor en mørk seriemorder, bevarte tegneserien en spesifikk historisk arketype av Jokeren. Suksessen førte til profilerte multivers-crossovers med ikoner som Green Hornet, Wonder Woman '77 og Archie Andrews, noe som sementerte '66-Jokerens plass som en hjørnestein i DCs Earth-66-lore.
Design
Designet er en nøye hyllest til Cesar Romeros legendariske 1960-tallsstil, gjengitt med en pop-art-estetikk av kunstnere som Mike Allred. Jokeren bærer sin signatur-rosa-lilla tredelte dress, kombinert med en knallgrønn parykk og en helt hvitmalt ansiktsfarge. Den mest essensielle og trofaste detaljen er den synlige, overmalte barten, et nikk til Romeros virkelige nekting om å barbere ansiktshåret for rollen. Denne versjonen foretrekker 'spøk-gadgets', som sjokkerende håndtrykk-apparater og ikke-dødelige feller, fremfor konvensjonelle våpen, noe som reflekterer eraens teatralske stil.
