Necron Flayed Ones er vridde, sinnsyke nærkamp-skrekksoldater i Warhammer 40,000-universet som er rammet av det eldgamle Flayer-viruset. Disse maskinkonstruksjonene stammer fra C'tanen Llandu'gors døende forbannelse, og drives av en umettelig, fantomaktig sult etter å slakte organisk bytte og svøpe seg inn i ofrenes råtnende skinn og kjøtt.
Scenen
Flayed Ones marsjerer ikke ut i kamp etter ordre fra Necron Overlords; i stedet dukker de ubedt opp rett på frontlinjen fra sin grufulle lommedimensjon. Mens de sniker seg gjennom skyggene eller bakholdsangriper fiendtlige posisjoner som tunge våpenstillinger, ankommer disse lutende automatene omgitt av den kvalmende stanken av råtnende kjøtt. Når kampen utfolder seg, infiltrerer de motstanderens rekker med skremmende smidighet, og bruker knivskarpe necrodermis-skrapuklør som skyter ut fra fingrene for å flå ofrene levende på bare noen få solsekunder. I stedet for å forfølge flyktende fiender eller følge høytstående strategiske kommandoer, stanser Flayed Ones midt i slaktingen for å på grotesk vis smøre blod og rått kjøtt utover sine ubevegelige, tannløse kjever. Blod drypper ned stålhalsene deres og samler seg i dammer rundt flekkete necrodermis-ribber, mens filler av ferske dyrehuder henger løst fra metallrammene deres. Fiendtlige stridende mister ofte fatningen når de vitner om de råtnende restene av sine tidligere lagkamerater hengt over disse nådeløse, udødelige drapsmaskinene. Når slaktingen er over, forsvinner de fleste overlevende Flayed Ones tilbake til sitt mørke subdimensjonale rike med ferske trofeer.
Betydning
Eksistensen av Flayed Ones representerer et skremmende, permanent psykologisk arr på Necron-samfunnet som stammer fra den eldgamle krigen i himmelen (War in Heaven). Da Necron-rasen vendte seg mot sine C'tan-mestere og fullstendig utslettet Llandu'gor the Flayer, kastet den døende stjerneguden en varig forbannelse som overførte et ekko av sin egen bunnløse sult inn i deres necrodermis-skall. Fordi Necrons byttet bort sine biologiske kropper og sjeler for levende metalliske endoskjeletter, ble deres gjenværende forstand sårbar for denne snikende infeksjonen. Forbannelsen spres ukontrollert og tærer på fornuften helt til en Necron bukker under for en fantomaktig trang til å meske seg med kjøtt som en mekanisk konstruksjon aldri kan fordøye. Utstøtt og fryktet av andre Necrons som frykter å få sykdommen, blir Flayed Ones rutinemessig forvist eller henrettet etter kamper. Til tross for sin pariakstatus, gir deres plutselige materialisering et ubedt skrekkvåpen for Necron-kommandører. Videre danner loregrunnlaget deres bakteppe for grusomme galaktiske regioner som beinriket Drazak, og driver frem store historier, inkludert Maynarkh-dynastiets fall og prins Oltyxs skjebne i «The Twice-Dead King»-serien.
Design
Det visuelle designet til en Flayed One er en makaber fusjon av kald nekromantisk teknologi og visceral kroppsskrekk. Deres mekaniske rammer består av tynne, trådaktige necrodermis-endoskjeletter som er forvandlet til lutende, rovgjerrige stillinger. Det levende metallet i lemmene deres omkonfigurerer seg grotesk under Flayer-forbannelsen: beinene deres får ofte et ekstra ledd for å muliggjøre hyper-smidig eller firbent bevegelse, mens fingrene forlenges til lange, knivlignende necrodermis-blader som er i stand til å skjære gjennom både hud og tung rustning. Det som virkelig definerer estetikken deres, er deres grusomme vane med å bære trofeer. Flayed Ones svøper vanemessig sine ståloverkropper i fremdeles våte stykker av høstet organisk hud, dyrehuder, orkekjøtt og beinrester, og bærer av og til halskjeder av menneskehodeskaller. Siden de mangler funksjonelle fordøyelsessystemer eller luktesanser, forblir disse blodige trofeene festet til rammene deres til de er fullstendig råtnet bort. Moderne plastminiatyrer og digitale skildringer fremhever denne marerittestetikken, med nålelignende fingerorv, eksponerte, blodflekkede ribber og råtnende skinn strukket stramt over kalde metallledd.
For samleren
